Fant tonen med det ukjente

Tone Nilsen (50) balanserte livet som landskjent medium med roen fra Østbygdas skoger.

Hun har vært på TVNorge i beste sendetid, blitt brukt i forsvinningssaker og reist Norge rundt med kurs. Hadde det vært opp til Tone Nilsen selv, ville hun forblitt anonym på gården i Rakkestad. Men det var prisen hun måtte betale for å dele en bit av det ukjente.

På et hellig sted
En liten sving før Dalen åpenbarer gården Vedal seg. Omringet av åker på ene siden og skog og et lite vann på den andre siden, er hovedhuset rammet inn av frostkledde trær og et islagt underlag. I døråpningen møter et stort smil oss som vinker oss inn til hovedhuset, og moderlig advarer oss mot det glatte føret.

– Sånn har det vært i hele vinter, sier hun litt oppgitt, og forteller at snekkerne, som er i ferd med å reise en ny bolig på gården, har måttet utsette arbeidet i noen dager på grunn av det isen. Tone geleider oss inn fra kulden og vekk fra byggebulderet, opp en trapp og inn i arbeidsrommet sitt der hun til hverdags tar i mot kunder. Et rom fylt av barnetegninger og stearinslys, minimalistisk møblert med en sittekrok og en healingbenk plassert under et veggteppe med astrologiske symboler.

– Her er det sparsommelig pyntet, mest er gaver fra barn. De store bildene har jeg hengt opp for å skjule hull i veggene, avslører Tone, og forteller at de ikke har prioritert å pusse opp den gamle bygninger før det nye huset på gården reiser seg. Hovedbygningen som vi befinner oss i ble bygd i 1860, mens gården stammer tilbake til 1600-
tallet. Da var gården en av mange som lå under eierskap av adelsmannen Mads Bagge. En gård med lang historie – en historie Nilsen og hennes samboer var rask med å sette seg inn i.
– Noe av det første vi gjorde da vi flyttet til Rakkestad var å oppsøke biblioteket, og finne bøker
som omhandlet både bygdas og gården sin historie. Der sto det blant annet at Vedal betyr ”hellig
sted”, smiler hun. Og hellig har gården i hvertfall vært for Tone og hennes samboer, som lett erstattet
kystlandskapet ved Engelsviken med grønne skoger og gule åkre.
– Her lever vi i en drømmeverden her, smiler hun.
– Vi har begge alltid hatt en dragning til naturen og ønsket å bo litt for oss selv, og kunne ikke
funnet et bedre sted enn her, understreker hun

Håndballen åpnet muligheter
Livet i Rakkestad står til sterk kontrast til det livet Tone levde i sine barndomsår. For femti år siden så hun dagens lys, som yngste medlem i en søskenflokk på ti. Oppdragelsen var preget av morens kristne tro, noe som tidligere la et åndelig teppe over Tones tilværelse. Selv om Tone alltid har søkt etter fredelige omgivelser, har hun også alltid ønsket å jobbe med mennesker. Det første hun gjorde da hun trådde inn i yrkeslivet var å starte opp en barnepark på
hjemstedet. Den drev hun i syv år, før hun takket være en håndballregel ble sendt i retning Veum – Sykehuset Østfold sin divisjon for psykisk helsevern.
– Det var litt av en tilfeldighet, smiler hun, og forteller om sin årelange håndballkarriere som til
slutt endte på Veums bedriftslag.
– Det var spillerne som kontaktet meg. I bedriftshåndball er det nemlig slik at man kan stille med
to spillere som ikke er ansatt i bedriften, forteller hun.

Som en av de mest rutinerte spillerne på laget inntok Tone raskt lederrollen og ble lagkaptein, og det var hun selv som foreslo å ta på seg noen vakter på Veum slik at de kunne få med flere ”utenomspillere” på laget. En tjeneste som ble åtte år lang.
– Jeg var innom alle de 16 avdelingene før jeg tok over hele vikartjenesten. Jeg trivdes så godt at
jeg faktisk vurderte å videreutdanne meg innenfor psykiatrien, men det var før den store
omveltingen skjedde.

Åpenbaring mellom linjene
Det Tone kaller ”den store omveltingen” var dagen hun ble kjent med verkene til Marion Dampier Jeans – en av Englands og Nordens mest anerkjente åndelige medier.
– Jeg har alltid vært interessert i det ukjente, men var aldri involvert. Fra jeg var ung kom jeg alltid med små spådommer til mine venner og kjente, og fikk stadig rett i mine fremsyn. Det var noe jeg var blitt kjent for i lokalmiljøet, men jeg tok det aldri noe lengre.
– Hvorfor valgte du i voksen alder å ”bli involvert”?
– Det var en slags åpenbaring jeg fikk gjennom en bok av Marion. Jeg kjente meg veldig igjen i det hun skrev, og fikk følelsen av at jeg bare visste at jeg kom til å møte henne, sier hun. Dette inspirerte Tone til å starte opp sitt eget alternativsenter i Fredrikstad. Et svar på en annonse i Fredrikstads Blad førte henne sammen med likesinnede, og også et steg nærmere Marion.
– Det var en gjeng med jenter som hadde satt inn annonsen, og vi møttes i gamlebyen i Fredrikstad. Nesten med det samme jeg kom frem til dem, fikk jeg en sterk følelse av at den ene i gjengen kjente Marion. Jeg spurte henne rett ut, og det viste seg at hun nettopp hadde besøkt henne i London, sier hun. Denne damen ble senere Tones markedssjef i alternativsenteret og også Marion Dampier Jeans sin norske manager. Noe som åpnet opp for at Marion holdt kurs i Norge, og at Tone fikk møtet hun hadde forutsett.
– Jeg var selvfølgelig på plass på kurset. Med det samme Marion kom ut på scenen, sa hun at hun følte det var en i salen som hadde spesielle evner. Det var meg hun pekte ut. Det var det siste ”pushet” jeg trengte før jeg tok valget om å stå frem som klarsynt, sier hun.

I åndenes makt
Året var 2006 og frøet som var blitt plantet begynte å spire. Tone sa opp jobben på Veum, la ned alternativsenteret, flyttet til gården i Rakkestad og kastet seg inn i sin den ukjente tilværelsen. Opp i alt dette ble hun kontaktet av TVNorge, som ønsket henne i en av deres neste sesong av ”Åndenes Makt”.
– Alt var helt nytt for meg på dette punktet. Jeg hadde nettopp stått frem om klarsynet mitt, og
fikk på samme tid tilbud om å delta i Åndenes Makt, forteller hun.
– Hvordan opplevde du tv-opptakene?
– For jeg i det hele tatt ble valgt ut til å bli med på programmet, måtte jeg gjennom et ”nåløye” for at de skulle se om jeg klarte dette. Hele opplegget rundt programmet var veldig strengt, og vi fikk ikke vite noe på forhånd. De tok oss med til steder vi ikke visste noe om, og ba oss leve oss inn i hva det var i dette huset og alt hva jeg fikk av klarsyn. Vi fikk beskjed om dersom det vi sa var riktig, så ble det tatt med i programmet. Stemte det ikke, fjernet de det. Det var med andre ord avslappende på den måten, og jeg følte meg ikke presset. Det jeg synes var verst, var å se meg
selv på TV. Det var veldig spesielt, sier hun. Gjennom Åndenes Makt ble Tone landskjent som klarsynt, og etter programmet var avsluttet fulgte oppdragene som perler på en snor. Flere medier ønsket sitt og hun har blant annet vært med Se&Hør i forbindelse med en forsvinningssak. Hun reiste også Norge rundt med kurs pådette tidspunktet.
– Jeg er en tilbaketrukken person, som foretrekker mest mulig ro rundt min person. Det var noe av årsaken til at jeg var skeptisk til å stå frem i utgangspunktet, men jeg følte på dette punktet at det var nå eller aldri, sier hun.
– Angrer du på måten du sto frem?
– Det er nok noe av det jeg i etterklokskapens lys ville takket nei til, men sett alt under ett fikk jeg mye positivt ut av den tiden. Jeg ble kjent med mange mennesker, og fikk hjulpet mange jeg ellers ikke ville ha møtt. Jeg håper jeg også har bidratt til å åpne horisonten for andre, slik at de vet at det er flere som dem der ute, sier hun.
-Forventer jeg skal vite alt Tone beskriver seg selv som et medium – en person som kommuniserer med åndeverdenen og sjeler, som har gått over til den andre siden. Noe som betyr at hun selv mener hun kan snakke med de døde.
– Hvordan er da ditt forhold til døden?
– For meg heter det ikke døden, men en transformasjon. Jeg tror på en kollektiv bevissthet der alt hører sammen. Denne bevisstheten gjør at jeg ikke er redd for det som kommer etter livet, sier hun.
– Men det er samtalene og møtene med de levende som beriker livet mitt, legger hun til.
– Jeg oppfatter det slik at samfunnet vi lever i setter visse begrensninger for hva som er riktig og ikke riktig å snakke om. Mange tør ikke snakke om dette fordi de er redd for å latterliggjøres, sier hun.
– Møter du mange skeptikere?
– Det vil alltid være noen skeptikere, men de som oppsøker meg er stort sett oppriktig interessert og ønsker veiledning. Likevel er det mange som stiller enorme krav og har store forventninger til mediumer, sier hun.
– Hva slags forventninger?
– Noen krever at vi skal vite alt mellom himmel og jord. Det gjør vi ikke, ikke jeg i hvert fall. For meg er hele livet en lære og et sted man er i stadig utvikling, og jeg tror at man ved å være interessert i det spirituelle blir mer helhetlig som menneske.
– Hvorfor tror du mange er skeptiske til det ukjente?
– Det kan være det henger igjen fra kristendommen, der slike som meg ble brent på bålet. De konservative tankene som rådet da, sitter nok litt igjen i deler av befolkningen, sier hun. Selv om skeptikerne er mange, har det de siste årene blitt stadig flere som tenderer til det spirituelle. Landets helseminister har selv benyttet seg av Snåsamannens tjenester, prinsessen har englekurs og en av tre nordmenn mener de kan se inn i fremtiden.
– Hvorfor tror du flere har blitt spirituelle?
– Jeg tror det har noe med at det er mer åpenhet i samfunnet, selv om jeg personlig synes det spirituelle har en tendens til å bli sterkt overdrevet på tv. Men i alt er det positivt at vi i det hele tatt er åpne om at det finnes noe mer, og blitt flinkere til å snakke om det. Det spirituelle er nå på vei ut av mørket og inn i livet, for å si det på en poetisk måte, sier hun.

Hjemsøkte hus
Skal vi tro Tone selv, så har hun mer enn nok å drive med. Oppdragene er mange, både i Rakkestad og i resten av landet, der alt fra møter med avdøde slektninger, åndelig veiledning til klarsyn står på ønskelisten.

– Hva folk ønsker er veldig individuelt. Dersom det er snakk om åndelig veiledning og klarsyn, så møter jeg de der de er i livet, slik at vi sammen tar en felles retning derfra, forteller hun. Rensing av hjemsøkte hus er et av de mest etterspurte tjenestene, en oppgave hun selv sammenligner med å skrelle en løk.
– Det ligger ofte lag på lag, og et hus med en lang historie har ofte behov for flere seanser for å helt renset. Jeg tar meg betalt for dette, for jeg må som alle andre ha noe å leve for. Men jeg er veldig bevisst på at oppdraget jeg gjør skal være fullført, og gir meg aldri før det blir bra, forklarer hun, som om det skulle være det mest naturlige i verden.
– Hvordan reagerer de som mener huset deres er hjemsøkt?
– De blir ofte slitne og tiltaksløse. Det er kroppen som reagerer på nærværet.
– Kan det være et positivt nærvær? En gammel bestemor med gode intensjoner som rusler igjen?
– Det kan være at noen tenker sånn, og har blitt mer åpne for det. Men man må nok være sterk for å bære det. Vi har generelt liten forståelse for dette fenomenet, derfor blir de aller fleste redde hvis de opplever at huset deres er hjemsøkt, sier hun.
– Hvorfor tror du at at hus blir hjemsøkt?
– Jeg tror dette kan være mennesker som har nådd et nytt utviklingsnivå. Noen som ikke hadde en tro på etterlivet, og derfor blir igjen i denne virkeligheten.

Læremester viser vei
Selv om Tone selv gjør levebrød av å rense vekk ånder, mener hun selv at hun opplever et åndelig nærvær. Et nærvær hun gjerne vil bli hjemsøkt av.
– Jeg har alltid følt at det noen i nærheten, noen som følger med meg. Jeg kaller dem for mine læremestere, forteller hun.
– Hvordan opplevde du det nærværet?
– I starten var jeg redd, men jeg landet straks. Nå har dette nærværet har blitt en del av meg, forteller hun, og legger til at nærværet også har satt sitt preg på henne som person.
– Det å vite at det alltid er noen som følger med deg, har bidratt til at jeg har er mer bevisst på det å ha et rent sinn. Jeg har også blitt mer positiv, og i større grad fått troen på det gode. Det sterkeste nærværet hun føler er nærværet til Marcello Haugen. En mann som selv førti år etter sin død troner som landets mest berømte klarsynte gjennom tidene, og som nå figurerer som både en læremester og et forbilde for Tone.
– Tror du alle har en læremester eller en guide?
– Ja, jeg tror alle har en som passer på seg og leder deg, både en sjelelig guide og en jordisk guide, svarer hun.
Jordnær bestemor Byggelydene durer utenfor og en grunnmur er i ferd med skapes. Når det nye huset blir reist
flytter både Tone og samboeren inn. Det samme gjør også Tones svigerforeldre.
– De ønsket gjerne å bo på landet sammen med oss, og vi har mer enn nok plass til det, smiler hun. Svigermoren jobbet på Veum på samme tid som Tone, uten at de visste at de i fremtiden kom til å ha et familiært bånd mellom seg. Nå går de med en felles drøm om å ta med seg sin erfaring fra Veum og åpne et rekreasjonshjem på Vedahl.
– Det er en av mange drømmer. Jeg har lekt med tanken om å bygge alt fra en brygge nede ved vannet til å starte med ”ut på tunet”. Mulighetene er så mange, og jeg gleder meg til jeg får roen til å muligens realisere noen av drømmene, smiler hun.

Den mest nærliggende drømmen for Tone blir oppfylt allerede denne måneden. Da blir hun nemlig bestemor for første gang, en opplevelse hun beskriver som den største i livet. Det er Tones eldste datter på 26 som er klar for sin første familieforøkelse. En datter som også har slekter på sin mor når det kommer til evnen til å kommunisere med det ukjente.
– Hun har opplevd mye gjennom kommunikasjon med dyr. I utgangspunktet var hun en veldig skeptiker, akkurat som meg. Vi er egentlig veldig jordnære skjønner du, smiler hun, og legger til at alt hun ønsker er at andre skal føle en like stor helhet i livet som henne selv.
– Og dersom jeg kan hjelpe noen med det, er min oppgave fullført. Det viktigste for alle mennesker er å følge med dit veien fører. Leve livet til det fulle og tørre å møte alle sider ved seg selv, sier hun.
– For min del blir det nå bestemor-siden, en side jeg ikke kan vente med å utforske. De store grønne øynene stråler. Det samme gjør solen utenfor. Arbeiderne utenfor har flyttet seg til andre siden av grunnmuren, og isen på bakken har smeltet litt siden vi ankom Vedahl gård. Tone har en forunderlig emne til å gjøre det ukjente naturlig, noe som kan ha med at hun selv fremstår som en varm og jordnær person. Oppdragene fremover er mange, men i tiden fremover
må de fra den andre dimensjonen vente. Nå er det nytt liv som teller.

Av Marita Lundsrud Berg